Furu og einer

Tekst: Inger-Lise Østmoe. 
Foto: Jahn Throndsen

UT Å HENTE VINTERGRØNT

Villmat- og velværetips i mørketida
Direkte matauk vinterstid er få forunt her til lands, men råstoff til teer og drammer og  krydder til mat er vanligvis tilgjengelig i naturen året rundt.  I kystnære strøk med milde vintre vil det være mulig å grave opp røtter, knoller og bladrosetter som overvintrer. Der snøen dekker bakken, eller frosten har gjort bakken hard som granitt, er tilgangen på den slags godsaker dårlig, men ikke fortvil, vi har jo godsaker i trærne!

Furutider
Min vinter er først og fremst furutid. Med truger på bena, godkniven i beltet og diger striesekk på slep – yes! – her skal det sankes!  Kvister med feite, store furunåler bringes i hus eller uthus, der vi ribber dem for nålene som legges til tørk og videre oppbevaring i papirsekker (ikke plast, det er for tett, nålene vil mugne). Nålene kan hurtigtørkes over varmekilde, men da gulner de, og mister mye smak og aroma. Vi oppbevarer furunålene hele, og kverner eller maler dem først når de skal brukes. Furunåler er nydelig til graving av kjøtt og fisk, og deilig krydder i brød, kjeks, flatbrød og mye annet.

Grave med furu
1 ts malte furunåler, 3 ts salt, 3 ts sukker og litt pepper skulle holde til å grave ½ kg elg eller rådyr. Eller fisk.

Furu = fred på jord
Den søte, aromatiske duften av furunåler slår all annen vellukt. Det føles som om man gjennomtrenges av godlynne og salighet – jeg tror vi blir snillere av furuduft.

Einermagi
Einerbar samler vi også inn. Store grener settes i krukker i rom med fukt- og luktproblemer. Noen mindre kvister får plass her og der i kjøleskapet. Sopp – mugg – vonde lukter reduseres merkbart. En nyplukket einerkvist får gjerne være med i en lødig og vinterlig kjøttsuppe.

Når einernålene er tørre nok til å slippe kvisten raspes de av (ja, bruk hansker) og kjøres i matmølle eller kaffekvern og blir til velsmakende krydderdryss i sauser, vilt og graving av fisk og kjøtt.  Ikke ueffent i brøddeigen heller! Og i drops og karameller.

Einerpute = Sovepute
Nå – selve mirakelet: Eineren er også med i senga. Hjemme som på reise. En liten linpose med einernåler stukket inn i putevaret. Godt for sjela, godt for søvnen. Vi kjenner det straks vi legger hodet på puta. Eineroljene åpner opp hvis man er litt tett, eller brygger på forkjølelse, pusten går lettere. Vellukten beroliger sansene og snart er søvnen der…

 

Gode teer
Furu og einer er smaksrike ingredienser i te, alene eller i blanding med ville eller dyrkede urter vi har sanket tidligere på året.  Må prøves: Te av furunål & mynte. Furu inneholder forøvrig særs mye C-vitamin vinterstid ifølge Stefan Källmans ”Vilda växter som mat & medicin” (1997 ICA Förlaget AB).

Oppskrifter/tips
Fru Matsprells velprøvde røyking av fisk uten røykovn: Legg et godt lag einerris i bunnen av en romslig kjeksboks/kakeboks. Legg over bakepapir og plasser ferdigrenset fisk, abbor, eller hva fangsten måtte være, på bakepapiret. Legg lokket løst over, gjerne med en ørliten åpning. Sett boksen over grillen eller bålet. Etter 20-30 minutter er fisken spiseklar. Løft på lokket i blant for å slippe ut damp. (Noen ganger virker fisken mer kokt, andre ganger perfekt røkt, godt åkke som).

Sakset fra Anne Nilssson's "Spiselige vekster i skog og mark", J.W. Cappelens Forlag AS, 1976

Einerrisstrømming
Plukk en pose frisk einerris. Ett kilo fersk strømming (eller annen sild o.l.) renses, skylles og saltes. Skyll også einerriset. I bunnen av en stor jerngryte skal det legges et lag einerris. Oppå riset et smurt papir som underlag for fisken. Fiskene skal ligge tett inntil hverandre og dekkes med dill. Så et smørpapir igjen, og deretter einer til overkant av gryten. Sett lokk på.

Svak varme under gryten til å begynne med, senere noe kraftigere varme. Det tar fra tyve minutter til en halv time før fisken er ferdig. Kok potene i mellomtiden.