Innholdsfortegnelse
Vol. 26
Sitronskivevokssopp (Hygrocybe
spadicea) i Norge
Enzensberger T, Jordal
JB, 2006. Agarica 26, 2-8. [Abstract]
First record of Camarops
tubulina from Norway
Stensrud Ø, Rolén
E, Ruden L, 2006. Agarica 26, 9-12. [Abstract]
Historien om AGARICA
Kristiansen R, 2006.
Agarica 26, 13-14.
Hymenochaete ulmicola - en nybeskrevet art på grov almebark
funnet i Norge
Jordal JB, 2006. Agarica 26, 15-18. [Abstract]
Aphanomyces astaci - harmløs i Nord Amerika, dødelig
i Europa
Vrålstad T, 2006. Agarica 26, 19-26. [Abstract]
Inntrykk fra den åttende
verdenskongress i mykologi (IMC8)
Kauserud H, Gulden G, 2006. Agarica 26, 27-28.
Sjelden soppsykdom på
små granplanter
Børja I, Solheim H, Hietala AM, Fossdal CG, 2006. Agarica
26, 29-31. [Abstract]
Første funn av den
sterkt truede eikespesialisten safrankjuke (Hapalopilus croceus)
i Aust-Agder
Heggland A, 2006. Agarica 26, 32-38. [Abstract]
Sand dune fungi on Lista (Vest-Agder,
SW Norway) revisited after 33 years
Høiland K, 2006.
Agarica 26, 39-54. [Abstract]
Cordyceps rouxii, a Cordyceps on Elaphomyces
new to Norway
Stensrud Ø, Svegården IB, Schumacher T, 2006. Agarica
26, 55-59. [Abstract]
Amaurodon viridis - en sørlig art med spredte forekomster
på Vestlandet
Ryvarden L, 2006. Agarica 26, 60-62. [Abstract]
Avlagte hovedfagsoppgaver
ved UMB
Solheim H, 2006. Agarica 26, 63-64.
Clitocybe harperi - a rare Clitocybe species in
Europe
Gulden G, 2006. Agarica 26, 65-68. [Abstract]
Miniatyrbegersopper nye for
Norge
Kristiansen R, 2006. Agarica 26, 69-77. [Abstract]
Råtesopp i norske bygninger
Alfredsen G, Solheim
H, Mohn Jenssen K, 2006. Agarica 26, 78-86. [Abstract]
Treveps og assosierte sopper
i Norge
Solheim H, 2006. Agarica
26, 87-95. [Abstract]
Fordeling av vedboende sopp
i og utenfor et naturreservat i Stange, Hedmark
Heggland A, Hofton TH,
Reiso S, 2006. Agarica 26, 96-104. [Abstract]
Sjeldne storpiggsopper (Sarcodon)
på Nord-Vestlandet
Holtan D, Gaarder G, 2006. Agarica 26, 105-117. [Abstract]
Bokanmeldelse av "The
Genus Hebeloma" av Jan Vesterholt
Weholt Ø, 2006.
Agarica 26, 118-119.
________________________________________________________________________________
Stensrud
Ø, Rolén E, Ruden L, 2006. First record of Camarops
tubulina from Norway
Engelsk:
In Norway, records of the genus Camarops P. Karst. (Boliniales,
Ascomycota) have hitherto been restricted to C. microspora
(P. Karst.) Shear (orekullskorpe). In 1997, several stromata
of C. tubulina (Alb. & Schwein.) Shear, growing on
a spruce log (Picea abies), were collected in Vaggesteinskollen
nature reserve (Maridalen, Oslo, Norway) during a diversity survey
of fungi living on dead wood. This paper gives a description
of C. tubulina, and discriminative characters against
the similar species Nemania serpens (Pers.) Gray (ospekullsopp)
is discussed. The ecology and distribution of C. tubulina
indicate that the fungus may have affinity for old spruce forest.
The Norwegian name "grankullskorpe" is suggested.
Norsk: De
eneste registrerte funn av slekten Camarops P. Karst.
(Boliniales, Ascomycota) i Norge har så langt vært
av C. microspora (P. Karst.) Shear (orekullskorpe). Under
et diversitetsstudium på sopp knyttet til død ved
i Vaggesteinskollen naturreservat (Maridalen, Oslo, Norge) i
1997, ble det samlet flere stromata av Camarops tubulina
(Alb. & Schwein.) Shear på en granlåg (Picea
abies). Artikkelen gir en beskrivelse av C. tubulina,
og skillekarakterer mot forvekslingsarten Nemania serpens
(Pers.) Gray (ospekullsopp) tas opp. Ut fra økologi
og utbredelse kan det synes som om C. tubulina har affinitet
til gammel granskog. Forslag til norsk navn er "grankullskorpe".
Figur 1 (jpg)
Figur 2 (jpg)
________________________________________________________________________________
Børja
I, Solheim H, Hietala AM, Fossdal CG, 2006. Sjelden soppsykdom
på små granplanter
Engelsk:
In spring 2002, extensive damages were recorded in southeast
Norway on nursery-grown Norway spruce seedlings that had either
been planted out in autumn 2001 or were ready for out planting
from nurseries in 2002. The disease was characterised by shoot
dieback and necroses on the upper or lower part of the 2001-year-shoot.
Gremmeniella abietina was most frequently isolated from
the upper stem necroses, while Phomopsis sp. was isolated
from the lower stem necroses. RAMS (random amplified microsatellites)
profiling indicated that the G. abietina strains associated
with diseased nursery seedlings belonged to LTT (large-tree type)
ecotype, and inoculation tests confirmed their pathogenicity
on Norway spruce. Based on sequence analysis, the Phomopsis
strains associated with diseased seedlings do not represent any
characterized Phomopsis species associated with conifers.
Phomopsis sp. was not pathogenic in inoculation tests,
this implying it may be an endophyte or a secondary colonizer.
We describe here the Gremmeniella - associated shoot dieback
symptoms on Norway spruce seedlings and conclude that the unusual
disease outburst was related to the Gremmeniella epidemic
caused by the LTT type on large pines in 2001.
Norsk: Våren
2002 ble det registrert store skader i sørøst-Norge
på granplanter som enten hadde blitt plantet ut høsten
2001 eller som var klare for utplanting i 2002. Plantene bar
preg av visning/nekrose i øvre eller nedre del av 2001-skuddet.
Gremmeniella abietina ble oftest isolert fra den øvre
delen, mens Phomopsis sp. oftest ble isolert fra den nedre
delen. DNA-fingerprinting (RAMS) av G. abietina isolater
indikerte at disse tilhørte LTT (large tree type) økotypen
og inokuleringstester viste at de var patogene på gran.
DNA sekvensanalyse indikerte at Phomopsis sp.-isolatene
ikke tilhørte noen kjent Phomopsis-art som er assosiert
med gran. Isolatene var ikke patogene i inokuleringstester, noe
som indikerer at det kan dreie seg om endofytter eller en sekundær
kolonisator. I denne artikkelen beskrives sykdoms-symptomene
forårsaket av Gremmeniella og vi konkluderer at
epidemien i 2002 var forårsaket av LTT-økotypen.
Figur
1 (jpg)
Figur
2 (jpg)
Figur
3 (jpg)
Figur
4a (jpg)
Figur
4b (jpg)
________________________________________________________________________________
Heggland
A, 2006. Første funn av den sterkt truede eikespesialisten
safrankjuke (Hapalopilus croceus) i Aust-Agder
Engelsk: The bracket fungus Hapalopilus croceus
was found as new for Aust-Agder county at Navassfjell, Gjerstad
municipality in 2004. One fresh and one old fruit body were found
at the basis of an old standing, dead oak. Navassfjell is, along
with a handful of other neighboring localities, characterized
by well preserved remnants of old oak and mixed deciduous and
coniferous forests. There is a quite high density of very huge
often hollow oaks, and the forests contains quite much coarse
woody debris. A great number of threatened species are documented
from Navassfjell. This is the seventh record of H. croceus
from Norway. With one exception, all the Norwegian records are
from landscapes with extraordinary high density of old oaks.
The species seems to occur on especially rare and valuable elements
and in landscapes with high continuity in old, huge oaks. The
species is therefore endangered, both in Norway and in our neighboring
countries. High continuity oak forests are rare due to heavy
demand for Norwegian oak-timber already in the fifteenth and
sixteenth centuries. Remnants of this forest type are often heavily
fragmented, and seem to suffer from insufficient rejuvenation
of oak. Navassfjell was protected as a nature reserve 2. September
2005.
Norsk: Safrankjuke (Hapalopilus croceus) ble
funnet som ny for Aust-Agder fylke på Navassfjell i Gjerstad
kommune i 2004. Ett ferskt og ett gammelt fruktlegeme ble funnet
ved basis av grov og barkløs stående død
eik. Funnlokaliteten er en velutviklet gammel eike- og blandingsskog
av betydelig arealmessig utstrekning. Denne delen av Aust-Agder
har, til tross for hard etterspørsel etter eiketømmer
i distriktet historisk, bevart intakte eike-blandingsskoger med
svært grove (ofte hule) eiketrær og ganske mye dødt
trevirke. På lokaliteten er det dokumentert en rekke sjeldne
og trua arter tilhørende ulike organismegrupper. Dette
er syvende lokalitet for safrankjuke i Norge. Safrankjuke synes
alltid å opptre på særlig verdifulle og sjeldne
elementer, og helst i landskap hvor det er kontinuitet i gamle,
grove eiker. Arten er derfor sterkt truet, både i Norge
og våre naboland. Eikeskoger med høy frekvens av
gamle, grove trær og dødt trevirke er sjeldent grunnet
omfattende hogst av eik i "eikeskogsregionen", langs
Skagerraksskysten og i Agder, allerede for 400-500 år siden.
Restene av denne skogtypen er ofte sterkt fragmenterte, og med
til dels sviktende foryngelse av eik. Navassfjell ble fredet
som naturreservat 2. september 2005, og de unike naturverdiene
her er nå sikret for all fremtid.
Figur 1 (jpg)
Figur 2 (jpg)
Figur 3 (jpg)
Figur 4 (jpg)
_______________________________________________________________________________
Gulden
G, 2006. Clitocybe harperi - a rare Clitocybe species
in Europe
Engelsk: The fairly large, beige-brown and non-hygrophanous
Clitocybe harperi Murrill is reported for the first time
from Norway where it occurs in coniferous forests on calcareous
soils in the hemiboreal vegetation zone. Clitocybe harperi
is in many ways reminiscent of C. alexandri and
C. inornata but is unique among the European Clitocybe species
in lacking clamp connections. A presentation of its macro- and
micromorphology, habitats and distribution is given.
Norsk: Den
forholdsvis store, men ganske anonyme traktsoppen Clitocybe
harperi Murrill har vært samlet på Ringerike
allerede midt på 1960-tallet, men ikke identifisert før
nylig. Arten minner mest om pluggtraktsopp (C. alexandri)
og ribbetraktsopp (C. inornata), men kan gjenkjennes i
felten fra begge disse da den bl. a. er spinklere enn pluggtraktsoppen
og har lysere skiver og helt annen lukt enn ribbetraktsoppen.
Mikroskopisk skiller den seg fra alle andre traktsopper ved å
mangle bøyler på hyfene. Arten ble først
kjent i Europa i 1969 da den finske mykologen Harri Harmaja berettet
om funn fra Sverige og Finland. Alle de norske funnene stammer
fra Ringerike og er sannsynligvis alle sammen gjort innenfor
områder som nå er vernet som skogsreservater. Det
norske navnet "hjortetraktsopp" foreslås.
_______________________________________________________________________________
Jordal
JB, 2006. Hymenochaete ulmicola - en nybeskrevet art på
grov almebark funnet i Norge
Engelsk: Hymenochaete ulmicola Corfixen & Parmasto is a newly described
species growing on rough bark of old, mostly pollarded elm trees,
especially Ulmus glabra. Data on morphology, ecology,
distribution and potential threats are summarized based on Corfixen
& Parmasto (2005) and own investigations in NW Norway. The
species is potentially threatened in Norway because the substrate
is becoming permanently rarer. Pollarding has ceased, growing
red deer populations gnawing bark through the winter are killing
the trees in western Norway, and in southern parts of the country
the Dutch elm disease also kills the host trees.
Norsk:
Hymenochaete ulmicola Corfixen & Parmasto er en nybeskrevet
art som vokser på grov, oppsprukket bark av alm. Data om
morfologi, økologi, utbredelse og mulige trusler er sammenfattet
basert på Corfixen & Parmasto (2005) og egne undersøkelser
på Nordvestlandet. Arten er potensielt truet i Norge fordi
substratet er i tilbakegang. Styving er nærmest opphørt,
voksende hjortebestander gnager bark om vinteren og dreper trærne,
og i sørlige landsdeler tar almesyken livet av trærne
før de blir gamle nok.
Figur
1 (jpg)
Figur 2 (jpg)
_______________________________________________________________________________
Enzensberger
T, Jordal JB, 2006. Sitronskivevokssopp (Hygrocybe spadicea)
i Norge
Engelsk: Date-coloured waxcap (Hygrocybe spadicea
(Scop.) P. Karst) is a rare species of pasture fungi which seems
to prefer relatively dry, sunlit, seminatural grasslands. Based
on nine new records the ecology, distribution and occurrence
of the species in Norway, is summarized. Six of the nine records
are situated further north than the previously known Norwegian
localities. We believe that the warm summers we have experienced
the latest years stimulate the development of fruit bodies. The
species seems to tolerate some more fertilization than many other
pasture fungi. The species is placed in category EN (endangered)
in the new national red list of Norway.
Norsk:
Sitronskivevokssopp (Hygrocybe spadicea (Scop.) P. Karst)
er en sjelden beitemarkssopp som synes å være knyttet
til relativt tørre, soleksponerte naturbeitemarker og
naturenger. Artens økologi, utbredelse og forekomst i
Norge gjennomgås i lys av ni nyere funn. Seks av de ni
funnene ligger lenger nord enn tidligere kjente norske lokaliteter.
Det antas at fruktifisering fremmes av varme somre, noe som forekommer
hyppigere i senere tid. Den synes å tolerere noe mer gjødsling
enn en del andre beitemarkssopper. Arten er plassert i kategori
EN (endangered - direkte truet) i den nye nasjonale rødlista.
Figur
1 (jpg)
Figur 2 (jpg)
Figur 3 (jpg)
Figur 4 (jpg)
_______________________________________________________________________________
Solheim
H, 2006. Treveps og assosierte sopper i Norge
Engelsk: Woodwasps are large insects easily seen
when flying in forests hunting for suitable material for oviposition.
Woodwasps in the genera Sirex and Urocerus have
mycangia with oidia or mycelial fragments from wood rotting fungi.
Stereum sanguinolentum was first assumed to be associated
with woodwasps. However, this was shown not to be the case but
the theory has nevertheless for a long time persisted in literature.
Instead, three species of Amylostereum have been found
associated with various woodwasps; A. areolatum, A. chailletii
and A. laevigatum. This paper describes the woodwasp-fungus
association and the occurrence of the mentioned fungi in Norway.
Amylostereum areolatum is reported as a new species from
Norway.
Norsk:
Treveps er store insekter som vekker oppsikt når de flyr
rundt i skogen på jakt etter egnet materiale å legge
egg i. Treveps i slektene Sirex og Urocerus har
med seg råtesopp i mycangier. Siden dette ble oppdaga er
fire sopparter blitt knytta til disse trevepsene. Først
ble Stereum sanguinolentum antatt å være følgesvennen.
Dette viste seg ikke å være tilfelle, men det har
har hengt lenge ved i litteraturen. I stedet er tre Amylostereum-arter
funnet å være assosiert med forskjellige arter av
treveps; A. areolatum, A. chailletii (granlærsopp)
og A. laevigatum (einerlærsopp). I denne artikkelen
skriver jeg litt om treveps-sopp assosiasjonen og om de nevnte
soppenes opptreden i Norge. Amylostereum areolatum er
ikke rapportert fra Norge tidligere.
_______________________________________________________________________________
Ryvarden
L, 2006. Amaurodon viridis - en sørlig art med
spredte forekomster på Vestlandet
Engelsk: Amaurodon viridis
is reported for the second time from Norway. It belongs to a
distinct group of species including Lopharia spadicea and
Pulcherricium caeruleum which all have their nearest localities
in southern Central Europe or southern England. The Norwegian
name "blågrønn almepigg" is suggested.
Norsk:
Amaurodon viridis er rapportert fra Nesset i Møre
og Romsdal som annet funn i Norge.
Sammen med arter som Lopharia spadicea (fjordbarksopp)
og Pulcherricium caeruleum (indigobarksopp) danner de
en gruppe av sterkt isolerte arter hvor de nærmeste funnene
ligger i Mellom-Europa eller Sør-England. Forslag til
norsk navn er "blågrønn almepigg".
_______________________________________________________________________________
Holtan
D, Gaarder G, 2006. Sjeldne storpiggsopper (Sarcodon)
på Nord-Vestlandet
Engelsk: The genus Sarcodon includes many
rare species. In NW Norway, four species are hitherto found,
mainly in different types of pine forests. Some information is
available on the distribution and abundance of these species
in Norway, but there is limited information from Western Norway.
The summer 2006 was especially warm and dry, ecological conditions
assumed to stimulate fructification of Sarcodon species.
Several interesting records were made later in the autumn 2006.
From a conservation perspective, the populations of NW Norway
are nationally important, and for S. leucopus the region
is probably important internationally. Sarcodon species
are vulnerable to modern forestry, and the populations are declining
in many European countries. All the Sarcodon species are
included in at least one European red list.
Norsk: Storpiggsoppene
(Sarcodon) er en slekt med mange sjeldne arter. På
Nord-Vestlandet er hittil 4 sjeldne arter kjent. Disse er i hovedsak
knyttet til ulike utforminger av furuskog. Selv om en del har
vært kjent om artenes utbredelse og forekomst i Norge,
er lite publisert fra Vestlandet. Sommeren 2006 var spesielt
varm og tørr, noe som antas å være gunstig
for fruktifiseringen for mange arter, og flere interessante funn
ble gjort påfølgende høst. Populasjonene
på Nord-Vestlandet er nasjonalt viktige, og for glatt storpigg
(S. leucopus) har landsdelen trolig også et internasjonalt
forvaltningsansvar. Sarcodon-artene er samtidig sårbare,
spesielt i forhold til moderne skogsdrift, og er i tilbakegang
i mange europeiske land. Alle artene i slekten regnes som truet
i minst en nasjonal rødliste i Europa.
Figur
1 (jpg)
Figur 2 (jpg)
Figur 3 (jpg)
Figur 4 (jpg)
Figur 5 (jpg)
Figur 7 (jpg)
Figur 8 (jpg)
Figur 9 (jpg)
_______________________________________________________________________________
Kristiansen
R, 2006. Miniatyrbegersopper nye for Norge
Engelsk: Seven minute cup-fungi of the order Pezizales
(Pyronemataceae) are reported as new to Norway and Scandinavia.
The descriptions are provided with illustrations, including scanning
electron micrographs of ascospores, and comments on their habitat
and host mosses. The following species are treated: Lamprospora
annulata Seaver from Tune, Sarpsborg, Østfold; Lamprospora
arvensis (Velen.) Svr. from Asmaløy, Hvaler, Østfold;
Lamprospora cailletii Benkert from Tromsdalen,Verdal,
Nord-Trøndelag; Lamprospora tortulae-ruralis Benkert
from Asmaløy, Hvaler, Østfold; Lamprospora
tuberculata Seaver from Asmaløy, Hvaler, Østfold;
Octospora lilacina (Seaver) Svr. & Kub. from Berg,
Halden, Østfold; and Moravecia calospora Benkert,
Caillet & Moyne from Berg, Halden, Østfold. Additional
findings of other bryophilous species from Norway published in
foreign journals or unpublished are also summarized. These are:
Octospora heterosculpturata T.Schum.., Octospora
subglobispora Benkert, Octospora coccinea (Crouan
& Crouan) v.Brumm. var. tetraspora Benkert, Octospora
leucoloma (Hedw.) Korf var. tetraspora Benkert, Octospora
gemmicola Benkert, Octospora wrightii (Berk.&
Curt.) J. Moravec, Octospora moravecii Khare, Lamprospora
miniata de Not. var. parvispora Benkert, Lamprospora
miniata de Not. var. ratibonensis Benkert, and Lamprospora
kristiansenii Benkert.
Norsk: Syv
nye begersopper innen ordenen Pezizales (Pyronemataceae) rapporteres
her som nye for Norge og Skandinavia. Beskrivelsene er supplert
med bilder av soppene og scanning-elektronmikrografier av sporene,
samt kommentarer om habitat og vertsmoser. Følgende arter
er omtalt: Lamprospora annulata Seaver fra Tune, Sarpsborg,
Østfold; Lamprospora arvensis (Velen.) Svr. fra
Asmaløy, Hvaler, Østfold; Lamprospora cailletii
Benkert fra Tromsdalen, Verdal, Nord-Trøndelag; Lamprospora
tortulae-ruralis Benkert fra Asmaløy, Hvaler, Østfold;
Lamprospora tuberculata Seaver fra Asmaløy, Hvaler,
Østfold; Octospora lilacina (Seaver) Svr. &
Kub. fra Berg, Halden, Østfold; og Moravecia calospora
Benkert, Caillet & Moyne from Berg, Halden, Østfold.
I tillegg oppsummeres andre funn av bryofile arter i Norge publisert
i utenlandske tidsskrifter eller hittil upublisert av forfatteren.
Disse funnene omfatter: Octospora heterosculpturata T.Schum..,
Octospora subglobispora Benkert, Octospora coccinea
(Crouan & Crouan) v.Brumm. var. tetraspora Benkert,
Octospora leucoloma (Hedw.) Korf var. tetraspora
Benkert, Octospora gemmicola Benkert, Octospora wrightii
(Berk.& Curt.) J. Moravec, Octospora moravecii Khare,
Lamprospora miniata de Not. var. parvispora Benkert,
Lamprospora miniata de Not. var. ratibonensis Benkert,
og Lamprospora kristiansenii Benkert.
Figur
2 (jpg)
Figur 4 (jpg)
Figur 6 (jpg)
Figur 8 (jpg)
Figur 10 (jpg)
Figur 11 (jpg)
Figur 13 (jpg)
_______________________________________________________________________________
Vrålstad
T, 2006. Aphanomyces astaci - harmløs i Nord Amerika,
dødelig i Europa
Engelsk: Aphanomyces astaci
(Saprolegniaceae, Oomycota) parasitizes North American freshwater
crayfish by absorbing nutrients and fulfilling parts of the life
cycle in the crayfish exoskeleton. North American crayfish are
rarely affected by the presence of the parasite, and infections
are usually invisible or may be seen as minute, dark pigmented
spots in the crayfish exoskeleton. However, A. astaci causes
the acute and lethal disease crayfish plague in species of freshwater
crayfish of non-north American origin. In Europe, the first plague
outbreaks date back to mid 1800ds, and towards the end of the
1900ds all European countries had been affected by the plague.
The introduction of North American carrier crayfish to Europe
the past 30 years has accelerated the spread of the disease and
increased the pressure on European crayfish species. Due to the
plague, the only large species of freshwater crayfish in northern
Europe is currently threatened and red listed. This paper will
briefly review 1) how the mysterious cause of crayfish plague
was revealed, 2) systematics and ecology of A. astaci,
3) the European history of crayfish plague and finally 4) how
molecular methods for direct detection of A. astaci have
become important tools in research and management.
Norsk: Aphanomyces astaci
(Saprolegniaceae, Oomycota) parasitterer nordamerikansk ferskvannskreps
ved å absorbere næring og gjennomføre deler
av sin livssyklus i krepsens ytre skall. Nordamerikansk kreps
blir sjeldent affisert av parasittens tilstedeværelse,
og infeksjonen er som regel usynlig eller kan komme til syne
som ørsmå, mørkpigmenterte flekker i skallet.
Aphanomyces astaci forårsaker imidlertid den akutte
og dødelige sykdommen krepspest på arter av ferskvannskreps
av ikke-nordamerikansk opprinnelse. De første utbruddene
av krepsepest i Europa går tilbake til midten av 1800-tallet,
og mot slutten av 1900-tallet hadde alle europeiske land vært
berørt av pesten. Introduksjon av smittebærende
nordamerikansk kreps til Europa de siste 30 år har akselerert
spredningen av sykdommen og økt presset på europeiske
arter av ferskvannskreps. Nord Europas eneste store ferskvannskreps
er i dag en truet, rødlistet art på grunn av krepsepest.
Denne artikkelen vil kort gjennomgå 1) hvordan den mystiske
årsaken til krepsepest ble avdekket, 2) systematikk og
økologi hos A. astaci, 3) krepsepestens historie
i Europa, og avslutningsvis 4) hvordan molekylære metoder
for direkte påvisning av A. astaci har blitt viktige
verktøy i forskning og forvaltning.
Figur 1 (jpg)
Figur 2 (jpg)
Figur 3 (jpg)
_______________________________________________________________________________
Heggland
A, Hofton TH, Reiso S, 2006. Fordeling av vedboende sopp i og
utenfor et naturreservat i Stange, Hedmark
Engelsk: A woodland key habitat inventory was carried
out in a forest landscape of approximately 200 km2 in Stange
(Hedmark county). The landscape consists of a well managed area
and a minor protected area of old growth spruce forest. Red listed
wood inhabiting fungi were registered during the inventory. The
two species Cystostereum murraii and Phellinus nigrolimitatus
were most frequent. The results show that there were few
and small populations of red listed wood inhabiting fungi in
the managed woodland (even inside the key habitats) while the
nature reserve included higher frequencies. The difference is
probably partially caused by the higher density of woody debris
inside the nature reserve as compared to the managed forests,
where density of dead, decaying wood was extremely low. In addition,
unrecorded explanatory variables linked to forest history and
the human impact on a larger scale are probably involved. The
density of redlisted wood inhabiting fungi (measured as records
per sq. km productive forest) is 40 records/km2 inside the nature
reserve and 0,11 records/km2 outside. Although only two different
forest sites are compared, this study supports the view that
intense forestry during centuries impoverishes the flora of wood
inhabiting fungi. In the future, the nature reserve could function
as a source population from where fungi can re-colonize substrate
that are made available in other parts of the landscape.
Norsk: Et skoglandskap på drøyt 200 km2
i Stange (Hedmark), inkludert et skogreservat, er kartlagt med
hensyn på. skoglige miljøverdier, deriblant forekomst
av rødlista vedboende sopp. Området er sterkt påvirket
av skogbruk langt tilbake i tid - og med et effektivt bestandsskogbruk
de siste 70 år. Også naturreservatet er kraftig påvirket
av plukkhogster i tidligere tider, men mangler spor etter storskala
bestandsskogbruk. Forekomster av rødlista vedboende sopp
er svært lav i den delen av skoglandskapet hvor det drives
et ordinært skogbruk, selv innenfor de registrerte nøkkelbiotopene.
I naturreservatet er frekvensen langt høyere, men artsutvalget
er lite. De hyppigst registrerte rødlisteartene både
innenfor og utenfor reservatet var duftskinn (Cystostereum
murraii) og svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus).
Den store forskjellen i forekomsten av rødlista vedboende
sopp skyldes trolig både høyere tetthet av dødt
trevirke i reservatet så vel som andre effekter knyttet
til skoghistorie og storskala mønster i menneskelig påvirkning.
Funntettheten av rødlistede vedboende sopp (regnet som
funn per km2 produktiv skog) er 40 funn/km2 innenfor reservatet
og 0,11 funn/km2 utenfor. Selv om det mangler uavhengige gjentak
(replikater) av skogbehandling i vår undersøkelse,
indikerer resultatene hvordan intensivt skogbruk gjennom lang
tid kan utarme floraen av vedboende sopp i et skoglandskap. Muligens
fungerer Årkjølen naturreservat som et kildeområde
hvorfra artene kan spre seg utover i landskapet.
Figur
1 (jpg)
Figur 2 (jpg)
Figur 3 (jpg)
Figur 4 (jpg)
_______________________________________________________________________________
Stensrud
Ø, Svegården IB, Schumacher T, 2006. Cordyceps
rouxii, a Cordyceps on Elaphomyces new to Norway
Engelsk: To date, records of Cordyceps
Fr. spp. growing parasitically on Elaphomyces Nees spp.
from Norway include C. capitata (Holmsk.: Fr.) Fr. (stor
soppklubbe), C. longisegmentis Ginns (vrangsoppklubbe),
and C. ophioglossoides (Ehrh.: Pers.: Fr.) Fr. (smal soppklubbe).
Examination of ITS nrDNA sequence data and morphology has revealed
that some specimens referred to as C. capitata represent
a distinct species, i. e. C. rouxii Cand., not earlier
recorded from the Nordic countries. Microscopically, the distinguishing
characters of C. rouxii and C. capitata are subtle,
however, the distinctive colours, the incurvation of the fertile
stromatal head, and the species-specific nrDNA sequences are
discriminative. Cordyceps rouxii is likely to have been
collected on a number of occasions, and collections may presumably
have been mislabeled and deposited under the name of C. capitata
in the Nordic herbaria. We propose the Norwegian name "kantsoppklubbe"
for this taxon.
Norsk: Innsamlinger
av Cordyceps Fr. på Elaphomyces Nees i Norge har
blitt henført til 3 arter: C. capitata (Holmsk.:
Fr.) Fr. (stor soppklubbe), C. longisegmentis Ginns (vrangsoppklubbe),
og C. ophioglossoides (Ehrh.: Pers.: Fr.) Fr. (smal soppklubbe).
Analyser av ITS nrDNA sekvenser og morfologi har avdekket ytterligere
en art, i. e. C. rouxii Cand., tidligere ikke registrert
i Norge eller fra våre naboland. Cordyceps rouxii står
nær C. capitata, og trolig er flere kollekter i
nordiske herbarier innsamlet og innordnet som C. capitata.
Cordyceps rouxii og C. capitata har få distinktive,
mikroskopiske karakterer som skiller artene. Makroskopisk er
farge og form på det fertile "hodet" gode skillekarakterer
i felt. Vi foreslår det norske navnet "kantsoppklubbe"
for denne arten.
Figur
1 (jpg)
Figur
2 (jpg)
_______________________________________________________________________________
Høiland
K, 2006. Sand dune fungi on Lista (Vest-Agder, SW Norway) revisited
after 33 years.
Agarica 26, 39-54.
Engelsk: The fungi on the sand dune areas on Lista
(SW Norway) were revisited autumn 2006, 33 years after I fulfilled
my last season for my thesis dealing with the funga on the same
dunes. To be able to compare the results from the present field
work with the results from the past field work, I had to accomplish
an ad hoc practise, which is discussed in this paper. For simplicity,
only the 30 most typical fungi on sand dune systems were included.
All, except eight, of these species were re-found, including
species considered as obligate sand dune fungi: Laccaria maritima,
Psathyrella ammophila, Inocybe impexa, I. serotina, I. devoniensis,
I. dunensis, and Phallus hadriani. The fungi exhibiting
the strongest decline were mainly species connected to dry dune
pastures, which in many places have been altered towards man-influenced
meadows due to influence from modern agriculture, viz. artificial
watering and fertilisation. The main conclusion is, however,
that the funga on the sand dunes on Lista in 2006 was surprisingly
little changed since the preceding 33 years.
Norsk: Soppene
på sanddyneområdene på Lista (SV-Norge) ble
undersøkt på nytt høsten 2006, 33 år
etter at jeg avsluttet den siste feltøkta som resulterte
i min hovedfagsoppgave om fungaen på de samme sanddynene.
For å kunne utføre en plausibel sammenlikning av
resultatene fra feltarbeidet i 2006 med det opprinnelige feltarbeidet
måtte jeg foreta en ad hoc framgangsmåte. Denne blir
diskutert her. For å forenkle arbeidet ble bare de 30 mest
typiske soppene for sanddyneområder inkludert. Med unntak
av åtte arter ble alle disse artene ble gjenfunnet, inkludert
følgende arter som regnes som obligate sanddynesopper:
Laccaria maritima, Psathyrella ammophila, Inocybe impexa,
I. serotina, I. devoniensis, I. dunensis og Phallus hadriani.
De sopp-artene som viste størst tilbakegang var hovedsakelig
dem knyttet til tørre dyne-grasheier. Flere steder er
disse blitt endret i retning av kulturpåvirka eng på
grunn av påvirkning fra moderne landbruk, spesielt kunstig
vanning og gjødsling. Hovedkonklusjonen er imidlertid
at fungaen på sanddynene på Lista i 2006 var overraskende
lite endret på 33 år.